anestesi.no

50 års jubileum for anestesiavdelingen

26/10 markerte Anestesiavdelingen Haukeland Universitetssykehus
50 års-jubileum med utstilling og jubileumsfest. Det blei en flott markering av 50 år med stor utvikling både medisinsk/teknisk, fagmessig og personalmessig.
I forbindelse med jubileet, ble det skrevet et jubileumshefte der historien ble samlet. Både anestesisykepleiere, intensivsykepleiere, lærere på videreutdanningen, anestesileger, merkantil seksjon og flere bidrog til et flott historisk skrift. Flere veteraner og pensjonister har også tidligere skrevet ned
om dagligliv på 50 og 60-tallet. Dette var det viktig å få samlet og tatt vare på for ettertiden.
Til festen ble det invitert gjester som var med på å bygge opp anestesiavdelingen fra 1950-tallet, blant annet Helene Sletteland Trones som var med fra starten og i dag er over 80 år. Agna Øvrebø var også med og holdt en glimrende festtale på rim. ( Som i Loen )
Markeringen startet med utstilling av gammelt og nytt utstyr i foajeen på sykehuset, samt billedkavalkade. Og dr Gullestad, Geir Morken Nilssen og Roald Atle Furre tok oss med på en historisk reise med lysbilder, historier og tilbakeblikk.
Jubileumsfesten ble holdt på Hotell Norge med 130 festkledde deltakere. Det ble en minnerik kveld med mye gjensynsglede og flott underholdning med Sondre Lerche, Nathalie Nordnes, Wenche Knutson og Haukelands eget husband.



Så til historien.

27/12-1952 stod følgende å lese i Bergens Tidende: ”Operasjonene kan gjøres mindre risikable. Bergen har nå endelig fått anestesilege, en nødvendighet for at flere kirurgiske inngrep skal kunne utføres.”
Artikkelen gjengir prosessen med ansettelse av Lorentz Andersen som anestesilege og et intervju med ham. Dette regnes som den offisielle starten på anestesiavdelingen selv om sykepleiere hadde gitt narkose lenge før 1950-tallet. Allerede i 1907 er det dokumentert at sykepleiere utførte narkoser i Bergen, ( Marie Joys bok Erindringer ) men det er rimelig å anta at det ble utført narkoser av sykepleiere før dette. Den mest markante skikkelsen på Haukeland som jobbet med narkoser fra 1914 til 1950 så å si alene, var Thora Eriksen. I 1952 startet Helene Sletteland (Trones) og Ragna Rykkje med anestesi. Begge var tidligere operasjonssykepleiere, noe som var vanlig på den tiden at det var operasjonssykepleiere som gav narkose. Det var sykepleiere som hadde gått på 3 ukers kurs for ”narkotisører” hos dr Mollestad på Rikshospitalet som sto for opplæringen. Det var liten teoretisk opplæring, de fikk følge medisinerstudentenes undervisning på fritiden. Ellers var det mester-lærlingeprinsippet som var opplæringsmetoden.

Eter på åpen maske var lenge hovedanestesiemidlet sammen med spinal/epidural og lokalanestesi. Men utover 50-tallet kom de første anestesiapparatene, Foregger og Marret, og nyere gasser og intravenøse midler kom i bruk. Dermed ble intubasjoner mulig og det ble mer lukkede systemer på anestesiapparatene. Ellers var det lite utstyr, det meste kunne få plass på et brett. Og overvåkning var sykepleieren selv og dennes sanser. Overvåknings- parameter kom ikke i bruk før utover 60-tallet.


Mye tid gikk også med til vask og stell av utstyr. Det fantes ikke engangsutstyr, så intravenøssett og transfusjonssett måtte lages og vaskes etter bruk. Intravenøse væsker måtte blandes og steriliseres. Tuber var også flergangs, så mye tid gikk med til rengjøring. Dessuten måtte alle bidra med tupferbretting og vasking og pudring av operasjonshansker.
Lorentz Andersen var lenge alene anestesilege på Haukeland, og fikk ikke tittelen overlege før på slutten av 50-tallet. I 1955 åpnet Haukeland landets første Recoveryavdeling, et ombygd pasientrom. Ved start av hjerteoperasjoner i 1975 ble Intensivavdelingen åpnet.

Haukeland var også først med 1-årig utdannelse av anestesisykepleiere, start i 1960. På det første kullet gikk vår alles kjære Agna Øvrebø fra Førde og Gunvor Lowzov med lang karriere på KK Haukeland. Den 3. var Bergfrid Erstad som ble den første oversykepleier på Anestesi avdelingen i 1967. Først da var avdelingen samlet som en avdeling. Bergfrid Erstad var også en av pådriverne for å danne eget lokallag av ALNSF, noe som ble en realitet samme år som hun ble oversykepleier. Hun var i tillegg en sterke talsmann for fagutvikling og høyning av utdanningsnivået for anestesisykepleiere. Seinere har flere anestesisykepleiere fra Haukeland vært sterkt engasjert i ALNSF sentralt, Roald Atle Furre som leder, flere nestledere og ikke minst i utdanningsutvalget der både Berit Wågsbø og Jorunn Martinussen har vært ledere. Alle disse har gitt betydelige bidrag til høyning av utdanningen. Furre står også som tegner av ALNSF,s emblem, og han var den første som lanserte sertifiseringstanken for anestesisykepleiere.

De største forandringer avdelingen har gjennomgått er på personalsiden fra 2 til 90 stillingshjemler for sykepleiere, fra 1 til 50 leger og tilskudd av Intensiv/Recovery med egen spesialutdanning for intensivsykepleiere. Utdanningsnivået har i tillegg gjennomgått betydelig heving til i dag på høyskolenivå. Servicefunksjonen i og utenfor operasjonsstuen, medisinsk teknisk utvikling, fra flergangs til engangsutstyr, nye anestesimidler og metoder og vaktordning/arbeidstid er også områder der det har skjedd store forandringer.

En milepæl var i tillegg innflytting på sentraloperasjon med nye og forbedrede operasjonsstuer, mer plass og gode avgassystemer. Haukeland var tidlig ute med krav om avgassystemer, og var i tillegg foregangssykehus med servicekontroll av alle apparater årlig. Medisinsk teknisk utvikling har gitt mange opplæringsmessige utfordringer til i dag med krav om sertifisering i alt utstyr. Avdelingen har derfor laget et eget program for dette og fått gjennomført gode rutiner på vedlikehold av kunnskap og opplæring.

1977 ble det første store prosjektet gjennomført av sykepleiere ved avdelingen, ført i pennen av Berit Wågsbø og i samarbeid med ALNSF og Professor Grønhaug. Tittelen var : ”Pasient – Sykehus,” og ble gjennomført som en spørreundersøkelse. Det hører med til historien at det vakte sterke reaksjoner både blant leger og sykepleiere at sykepleiere skulle gjennomføre et prosjekt. Mange prøvde å stoppe det i starten, det var sågar oppe i legeetisk råd. Støtte-
spillere var overraskende nok kirurger. Derfor står det respekt av dem som gjennomførte prosjektet under så mange protester. Senere har heldigvis tidene og stemningen forandret seg til at det nå er ønskelig at sykepleiere driver forskning og prosjektarbeid Anestesisykepleiere ved Haukeland har stått bak flere store prosjekter, i avdelingens eller ALNSF,s regi.



De største prosjektene er: Arbeidsfunksjonsundersøkelsen, Arbeidsmiljøundersøkelsen, Informasjon til fremmedspråklige, Wenflonprosjekt, Kartlegging av utdanning, Moderne Anestesi 150 år og Strategisk Kompetanseutvikling. Kompetanseutviklingsprogrammet er under avslutning , et 3-trinnsprogram for alle anestesisykepleiere fra de begynner i avdelingen til å ekspertnivå. Målet er å ivareta avdelingens og den enkelte sykepleiers behov for generalistkompetanse, kompetanseheving, sertifisering og vedlikehold av kunnskap. Dette sammen med ansettelse av fagutviklingssykepleier har skapt et løft for fagutvikling ved avdelingen.
Avdelingen har opp gjennom årene gjennomgått store organisatoriske endringer med enhetlig ledelse, seksjonering og omveltninger i ledelsesstrukturen. I dag har avdelingen 4 seksjoner på SOP: Thorax, Kirurgi, Hode-Hals og Ortopedi med nystartet Dagkirurgi. I tillegg en stor og voksende Utpostseksjon, KK/Øye, Smerteklinikk og Akuttmedisinsk seksjon.

Brannskadeavdelingen med landsfunksjon og Hypermedisinsk avdeling har også
Lagt beslag på mye ressurser, både av leger og sykepleiere. Det har krevd mye fleksibilitet og vilje til nytenking både på ”gulvet” og blant lederne med all omorganiseringene. Det viktigste har vært å få beholde anestesifaget samlet og det har vi lykkes med. I dag har avdelingen navnet Kirurgisk Serviceklinikk med anestesi, intensiv og operasjon under samme ”tak”. Klinikkens leder er anestesilege Bjarte Askeland.

Historien har lært oss mye om viktigheten av det kliniske blikk og hvilke praksiskunnskaper de første anestesisykepleiere hadde. I tillegg til hva de måtte arbeide med av flergangsutstyr, vasking og sterilisering og laging av intravenøse væsker. Mange av dem fikk også følge med over i nyere tider med engangsutstyr, nye anestesimidler og metoder, medisinsk-teknisk utvikling og dataverdenen også på operasjonsstuen.

De greide også denne utviklingen, det står det respekt av når en vet hvordan de arbeidet de første årene. Fremtidens utfordringer for oss som arbeider med anestesi i dag blir å ivareta generalistkompetansen, det kliniske blikk midt mellom alle dataskjermene og akutt medisinske utfordringer. Historien er viktig som ballast for fremtiden!
 

Hvis noen er interessert i Jubileumsheftet, så kan de kontakte undertegnede på følgende adresser: tsho@helse-bergen eller torbjorg.hopen@hjemme.no
Tlf 55184924/99414891/559732301(jobb)
13/10-03
Med hilsen
Torbjørg Søyland Hopen
Kirurgisk Serviceklinikk, Haukeland Universitetssykehus