.jpg)
Norsk standard for anestesi
Hensikten med denne standard er å sikre tilfredsstillende anestesiologisk praksis i Norge. Standard for anestesi i Norge er utformet som anbefalte retningslinjer for anestesiologisk arbeid. Med anestesiologisk arbeid forstås i denne forbindelse generell anestesi, regional anestesi, ikke våken sedasjon (sedasjonsformer vedlegges), postoperativ overvåkning og annen observasjon med anestesiberedskap. Retningslinjene gjelder alle leger, sykepleiere og andre som utfører delegert anestesiologisk arbeid.
Avvik fra standard må kunne begrunnes i hvert enkelt tilfelle. Så langt som mulig skal standard følges også ved akuttmedisinsk arbeid.
Standard for anestesi i Norge må aldri utsette livreddende tiltak.
Standard for anestesi i Norge må revideres regelmessig for å være i samsvar med aktuell lovgivning og med medisinsk og teknologisk utvikling og praksis.
1. Organisering og ansvarsforhold
a) Medisinsk ledelse og ansvar
Anestesiologi er en medisinsk spesialitet. Den anestesiologiske virksomheten ved det enkelte sykehus skal ledes av den som er medisinsk ansvarlig for virksomheten ved anestesiavdelingen. Anestesiavdelinger skal omfatte alt personell som i hovedsak utfører anestesiologisk arbeid. Også ved anestesiologisk arbeid utenfor sykehus skal spesialist i anestesiologi ha den faglige ledelse. Ved enhver anestesi må det være klart hvilken lege som har ansvaret.
b) Vaktordning
Det skal være anestesiolog (vaktkyndig anestesilege) i kontinuerlig vakt ved alle sykehus som tar imot øyeblikkelig hjelp innleggelser innen de kirurgiske fagområder og obstetrikk. Anestesisykepleierbemanningen på vakt skal godkjennes av avdelingens ledelse. Dersom et sykehus har et arbeidsvolum som gjør det nødvendig med spesialist i tilstedevakt i et av de kirurgiske fag så som gynekologi, kirurgi, ortopedi o.a., vil det alltid være behov for anestesiolog i minst samme vaktberedskap.
c) Overgangsbestemmelser for sykehus uten anestesiolog
Ved sykehus uten anestesiolog eller når kontinuerlig spesialist i anestesiologi ikke kan sikres, avtales praksis og ansvarsforhold lokalt med sykehusets medisinske ledelse. I slike tilfeller skal praksis og ansvarsforhold godkjennes av sykehuseier. Den medisinsk faglig ansvarlige for den anestesiologiske virksomheten i det aktuelle helseforetak, Den norske legeforening ved Norsk anestesiologisk forening og Norsk Sykepleierforbund ved ALNSF (anestesisykepleiernes landsgruppe) skal høres før lokale ordninger og ansvarsforhold avtales. Ved anestesiologisk arbeid uten anestesiolog tilgjengelig har behandlende lege det anestesiologiske ansvar for pasienten.
d) Kompetanse til sykepleier med videreutdanning i anestesisykepleie.
Anestesisykepleier utøver sykepleie og delegert anestesiologisk virksomhet. Videreutdanning i anestesisykepleie skal gi kompetanse til å fylle disse funksjonene. Utdanningen er innenfor høyskolesystemet og bygger på en offentlig godkjent rammeplan (KUF 17.11.99). Sykepleier med gjennomført videreutdanning i anestesisykepleie er utdannet til å kunne gjennomføre generell anestesi på ellers funksjonsfriske pasienter (ASA gruppe I og II), samt overvåke pasienter under regional anestesi og ikke våken sedasjon. Den anestesilege (lege ansatt ved anestesiavdeling) som har ansvaret, bestemmer valg av anestesimetode. Ved anestesiforløp som avviker fra det forventede, har anestesisykepleier plikt til snarest å varsle ansvarshavende lege.
e) Opplæring
Hver anestesiavdeling skal ha introduksjonsprogram for nytilsatte og har plikt til å organisere løpende oppdatering av medarbeidernes fagkunnskaper. Leger og sykepleiere under utdanning må ikke pålegges oppgaver ut over sitt kompetansenivå.
2. Kontroll og bruk av medisinsk teknisk utstyr
Ved hver anestesiavdeling skal avdelingsledelsen sørge for å ha utarbeidet skriftlige rutiner for oppbevaring, registrering, rengjøring, klargjøring, kontroll, bruk og vedlikehold av medisinsk utstyr.
Alt teknisk utstyr skal være registrert, og det skal finnes norsk bruksanvisning og system for opplæring av brukerne.
Anestesiapparat og ventilator med pasientsystem skal alltid kontrolleres før bruk. Brukeren skal signere for at kontrollen er utført og godkjent.
3. Preoperativ vurdering, tilsyn og informasjon.
Det skal alltid foreligge medisinsk beslutning fra lege om at anestesi er nødvendig. Aktuell informasjon, også sykehusets pasientjournal med eventuelle tidligere anestesijournaler, skal være tilgjengelig.
Alle pasienter skal tilses og vurderes av anestesilege. Tilsyn kan etter avtale delegeres til anestesisykepleier. Herved kontrolleres og vurderes medisinske opplysninger, tidligere anestesierfaring, fysisk funksjonsnivå, aktuell medisinering, preoperativ faste, allergi eller intoleranse, tannproteser, gapefunksjon, nakkebevegelighet, blødningsanamnese og svar på supplerende undersøkelser. Det anbefales bruk av ASA-klassifikasjon for preoperativ vurdering av fysisk funksjonsnivå (se punkt 9. Vedlegg)
Endelig vurdering bør så ta hensyn til planlagt anestesi og det kirurgiske inngrepets art.
Pasienten gis informasjon om valg av premedikasjon, anestesimetode, spesielle risikofaktorer og om postanestesifasen.
4. Gjennomføring av anestesiologisk arbeid
Følgende skal være umiddelbart tilgjengelig: Selvekspanderende ventilasjonsbag, oksygenkilde, sug, medikamenter og utstyr til akuttmedisinsk behandling.
Alle anestesiavdelinger skal ha prosedyrer for fastetid før elektive generelle og regionale anestesier. Intravenøs tilgang er nødvendig ved alle generelle og regionale anestesier, ved ikke våken sedasjon, og anbefales også ved bruk av store doser lokalanestetika.
Medikamenter og sprøyter må være entydig merket med medikamentnavn og konsentrasjon.
Anestesilege eller anestesisykepleier skal være tilstede hos pasienten kontinuerlig. Den som administrerer generell eller regional anestesi skal alltid ha en anestesiutdannet medhjelper lett tilgjengelig. Ved generell anestesi i forbindelse med kirurgi og diagnostiske-/ behandlingsprosedyrer skal kyndig medhjelper være anestesiutdannet. Ved utføring av prosedyrer som for eksempel intubasjon må medjelpers kompetanse og ferdigheter stå i forhold til mulige alvorlige problemer som kan tenkes å oppstå i den aktuelle situasjon. Mulighet for sikker kommunikasjon ut fra anestesisted må finnes.
Ved anestesi til barn skal det utvises særlig aktsomhet med hensyn til personellets kompetanse og erfaring. Hovedregel er at barneanestesier forutsetter spesialist i anestesiologi tilstede.
Ved stabil regional analgesi kan ansvarshavende anestesilege ifølge medisinsk vurdering delegere overvåkningen til dertil opplært person uten spesialutdanning i anestesi. Anestesilege eller anestesisykepleier må da kunne tilkalles umiddelbart.
Elektiv, ikke våken sedasjon med titrert dosering med anestetisk virkende medikamenter bør tilrettelegges av anestesilege.
5. Overvåkning og monitorering under anestesi
Pasientens sirkulasjon og ventilasjon skal overvåkes kontinuerlig.
Monitorering og registrering skal som hovedregel foregå fra før induksjon til etter avsluttet anestesi og skal omfatte :
- Registrering av puls og blodtrykk. Registreringen skal dokumenteres skriftlig minst hvert 10. minutt
- Pulsoksymeter*
- Elektrokardiogram(EKG) kontinuerlig vist*
- Overvåkning av ende-tidal karbondioksyd ved endotrakeal intubasjon - Frakoplingsalarm ved bruk av ventilator
- Oksygenanalyse
- Dyp kroppstemperatur skal måles ved tilstander der avvik i temperatur er tilsiktet, forventet eller mistenkt.
- Defibrillator skal være tilgjengelig
* Ved bruk av pulsoksimetri kan EKG vurderes utelatt hos friske pasienter, ved begrensede inngrep.
Følgende monitorering anbefales :
- Multigassanalysator (obligatorisk ved sirkelanestesi med lav friskgasstilførsel)
Overvåkningsutstyret skal ha hensiktsmessige alarmer.
Ved infiltrasjonsanestesi er klinisk overvåkniing oftest tilstrekkelig, men utvidet monitorering kan være nødvendig.
6. Dokumentasjon
Anestesijournal skal fylles ut fortløpende ved utføringen av anestesiologisk arbeid. Anestesijournalen skal være et selvstendig dokument der alle vesentlige opplysninger om anestesi og forløp skal fremgå
Anestesijournalen skal inneholde:
- Dato og alle vesentlige klokkeslett
- Pasientidentifikasjon
- Preoperativ diagnose og ASA-gruppe
- Anestesiapparat i bruk og aktuelle pasientsystem
- Dokumentasjon av apparat/systemsjekk
- Pasientens leie
- Øvrig utstyr med sted der dette er festet til pasienten
- Eksakte klokkeslett og dosering av medikamenter, infusjonsvæsker og blodprodukter
- Eksakte klokkeslett ved observasjoner
- Dokumentasjon av problemer og hvordan de ble taklet
- Navn og/eller kode for anvendte anestesimetode
- Navn og/eller kode for utført inngrep/undersøkelse
- Navn på alle involverte personer - Navn på den legen som er ansvarlig for anestesien
- Postoperative forordninger
Det anbefales standardisert EDB-registrering av en del basale variabler. Dette vil kunne gi anestesiavdelinger ved norske sykehus sammenlignbare rapporter med hensyn til arbeidsvolum, pasientmassens tyngde, type inngrep, anestesimetoder og forekomst av problemer under og etter anestesi.
Rapportering av anestesirelaterte problemer:
Etter anestesi er det spesielt viktig at uventede og farlige situasjoner som har oppstått meddeles pasienten.
Ansvarshavende anestesilege skal:
Journalføre både i anestesijournal og pasientjournal uventede og potensielt farlige hendelser så som medikamentreaksjoner, intubasjonsvansker og lignende.
Underrette pasienten om hendelser som kan ha betydning for senere anestesier eller behandlinger. Avhengig av hendelsens art bør dette rapporteres skriftlig i et eget brev til pasienten før denne forlater sykehuset.
Problemkort som pasienten kan bære på seg fylles ut.
Problemkort kan bestilles hos Tapir Trykkeri, Nardovn. 14, 7005 Trondheim (tlf. 73593200, e-mail: trykkeri@tapir.no )
Pasientjournal der det har forekommet alvorlige medikamentreaksjoner eller andre alvorlige anestesiproblem, må merkes tydelig.
7. Overvåkning etter anestesi
Alle sykehus hvor det drives anestesiologisk arbeid, skal ha tilfredsstillende forhold for overvåknng etter anestesi/kirurgi. Fortrinnsvis bør pasientene overvåkes i egne postanestesi- eller intensivavdelinger. Avdelingen må ha nødvendig utstyr og personell for å overvåke, diagnostisere og behandle forstyrrelser i våkenhetsgrad, sirkulasjon og ventilasjon. Når slik overvåkning foregår ved sengeavdelinger, påligger det sykehuset å sørge for at overvåkningen skjer etter de samme retningslinjene.
Pasientene skal følges til postanestesiavdelingen av anestesipersonell som er kjent med anestesiforløpet. Den umiddelbare postoperative fasen, herunder transport til postanestesiavdelingen er særlig risikabel. En bør alltid vurdere bruk av oksygentilskudd, pulsoksymeter og evt. EKG. Anestesipersonellet skal ikke forlate pasienten før de som overtar pasienten har fått rapport og er klar til å overta pasienten.
Som hovedregel skal pasientene overvåkes til de er våkne og sirkulatorisk/ventilatorisk stabile. Anestesilege skal avgjøre om pasienten kan utskrives fra postanestesiavdeling.
8. Spesielle krav ved hjemsendelse samme dag
Ved utvelgelse av pasienter må følgende vurderes:
- Det kirurgiske inngreps art og omfang
- Anestesimetode og risiko for ettervirkninger
- Postoperativ smertebehandling
- Pasientens samtykke til hjemsendelse samme dag
- Pasientens totale egnethet, med tanke på fysisk, psykisk og sosial situasjon
Pasienter i ASA-gruppe 3 kan være aktuelle dersom de har stabil og akseptabel funksjon. Pasienter i ASA-gruppe 3 skal vurderes av anestesilege før de kan aksepteres for anestesi med hjemsendelse samme dag.
Pasienten skal klareres av lege før hjemsendelse.
Kriterier for hjemsendelse:
- Pasienten skal ha stabil sirkulasjon og respirasjon
- Pasienten skal være våken og orientert om tid, sted og situasjon, kunne kle på seg selv og gå støtt uten assistanse
- Pasienten bør ha latt vannet. I motsatt fall må han/hun informeres om å kontakte sykehuset ved eventuelle problemer etter hjemsendelse
- Pasienten skal kunne drikke
- Pasienten skal ikke være kvalm, kaste opp eller ha smerter som krever injeksjonsbehandling
- Pasienten skal ikke ha tegn til komplikasjoner
Som hovedregel må en voksen ansvarlig person følge pasienten hjem. Hjemmesituasjonen må være egnet, og pasienten må ikke være alene fram til neste dag.
Pasienten skal informeres både muntlig og skriftlig før anestesien. Det skal spesielt informeres om begrensninger i aktiviteter som krever konsentrasjon og aktsomhet. Pasienter skal få oppgitt telefonnummer, slik at behandlende lege eller kompetent stedfortreder lett kan kontaktes etter hjemkomst.
9.Vedlegg
- ASA-klassifikasjon
