anestesi.no

Erfaringer fra luftveiskurs på Rigshospitalet København

1. februar 2010 Tilbake | Utskriftsvennlig versjon
Vi har vært på luftveiskurs på Rigshospitalet i København. Her er en liten oppsummering fra kurset og litt av vårt inntrykk.

Den 20 november 08 var redaksjonen på luftveiskurs på Rigshospitalet i København i Danmark. Kurset arrangeres to ganger i året og er primært ment for anestesisykepleiere. Undervisningen holdes av anestesisykepleiere og en anestesilege. På den praktiske delen deltar også industrien med utstyr til å trene.

Halve dagen var tilegnet teorietisk undervisning.
 

  • Preoksygenering
  • Luftveisanatomi
  • Luftveier og den overvektige pasient
  • Tracheotomi (koniotmi)
  • Algoritmer for vanskelige luftveier med kasuistikker

 

 

Det meste av stoffet som ble gjennomgått, var kjent fra før. Det var allikevel overraskende hvor matnyttig det er å få denne repetisjonen. I daglig faller man raskt tilbake på gamle vaner og erfaringer.

Den teoretiske gjennomgangen børstet støv av kunnskaper som burde ligge helt fremst i tankerekken til oss som anestesører. Tema som; Hvorfor og ikke minst hvordan oppnår man en mest mulig effektiv preoksygenering? Hva er plan B når plan A ikke virker som planlagt? Tenker vi mest på fremdrift når vi skal sikre en luftvei, eller har vi våre retrettmuligheter i tankene når vi innleder anestesi? Vårt inntrykk er at foreleserne var godt forberedt og hadde god rutine både i undervisning og veiledning

Andre halvdel av kursdagen var viet praktisk trening


God og mett etter en god lunch, var det klart for praktisk trening. Det var satt opp fire arbeidsstasjoner og vi ble delt opp i grupper på tre.

Første stopp var airtrack (som du kan lese om her ,kommersielt), samt koniotomi som er beskrevet i denne artikkelen. (Dr. Ivar Austlid). Identifikasjon og punksjon av ligamentum cricothyroideum, med koblinger for oksygenering.




På stasjon to, var det åpent for trening med diverse skjermveiledet utstyr, samt fiberoptikk. Ikke utstyr vi personlig bruker ofte, men som var nyttig å få prøve ut på dummies, som ikke falt i saturasjon mens vi fomlet i vei. Her ser vi (f.v.) Kirsten Fenger,John Hansen og Michael S. Kristensen under trening med utstyret.

   
 
Stasjon tre var stasjon for LMA/ILMA, med demonstrasjon og trening med ulike typer larynxmasker (LMA) og Intubasjons larynxmasker som Fasttrack. Vi fikk også prøve ut fasttrack med videoskjerm.

Stasjon fire var simulator-dukke med luftveisproblematikk. Her fikk hver enkelt en "pasient" som skulle ha kirurgi i narkose. En måtte selv spørre om det en lurte på før man startet, (som for eksempel, gapeevne, mallampati etc) og som ventet dukket det opp problemer med, ventilasjon, intubasjon eller begge deler. Her måtte de små grå settes i sving, og fremtvinger en logisk handlingsplan A, B og evt C.   En skulle forvente at stressnivået ikke ble nevneverdig høyere med trening på dukke, men det er nå rart med det. Når saturasjonen faller ned på 80 tallet, du får ikke luft i "pasienten" og du prøver å finne frem til den beste måten å sikre luftveiene på, så går pulsen litt opp allikevel.



Hva savnet vi?

Det skal sies at kursets varighet på en dag, ikke tillater langvarige og store bolker. Teoridelen er nyttig og gir god repetisjon på algoritmer og luftveisteori.

Kursets andre del, den praktiske, kunne nok etter vår smak vært enda lenger, og vi hadde ikke blitt gretne om kurset hadde gått noe over vanlig arbeidstid. Selv om vi fant det nyttig å få teste ut ganske mye av det utstyret som dominerer markedet i dag, er vi skjønt enige at simulatortrening var det som trigget adrenalinet og hjernen mest. Hadde vi fått velge, ville nok dette blitt en mer sentral del av kursdagen. Nemlig praktisk håndtering av den vanskelige luftveien.



Summering:

Dette kurset er nyttig, så er det sagt. Etter vår mening skulle alle vært gjennom en slik økt minst to ganger i året. Vi er vant til å trene på AHLR flere ganger i året, men hvor ofte får man trent på vanskelige luftveier? Hver og en anestesiavdeling skulle hatt en simulatordukke, der alle fikk trene på å løse luftveisproblematikk. Dette er selvsagt avhengig av en rekke faktorer der kanskje økonomi er den viktigste. Dukker av slik avansert karakter koster masse penger, og med dagens sparemani, ligger nok slike investeringer et stykke ned på listen.

Personlig mener vi bestemt at vi allerede nå tenker annerledes før vi starter en narkose. Hva er plan B? og plan C? Og har vi retrettmuligheter?


Takk til Rigshospitalet for et fint dagskurs.  (red)

Ønsker du å følge med når neste kurs arrangeres kan du følge med på denne linken.
 


 

Tilbake..