.jpg)
Anafylaksi og dagkirurgi - sammentreff eller tilfeldigheter
1. februar 2010 Tilbake | Utskriftsvennlig versjon
Anafylaksi og dagkirurgi - sammentreff eller tilfeldigheter
Innledning:
Anafylaktisk reaksjon (AR) under anestesi er sjelden og har i Norge en insidens 1/5200 (1). Ved en dagkirurgisk seksjon (DKS) ble det over kort tid rapportert mange pasienter med AR. Vi studerte forekomst og mulige årsaksforhold.
Anafylaktisk reaksjon (AR) under anestesi er sjelden og har i Norge en insidens 1/5200 (1). Ved en dagkirurgisk seksjon (DKS) ble det over kort tid rapportert mange pasienter med AR. Vi studerte forekomst og mulige årsaksforhold.
Metode:
DKS i vårt sykehus ble opprettet i oktober 2003. Ortopediske pasienter utgjorde 49 % og endokrine 28 % av pasientgrunnlaget. Allergisk utredning bestod av sTryptase, total og spesifikke IgE målinger og hudtester.
DKS i vårt sykehus ble opprettet i oktober 2003. Ortopediske pasienter utgjorde 49 % og endokrine 28 % av pasientgrunnlaget. Allergisk utredning bestod av sTryptase, total og spesifikke IgE målinger og hudtester.
Resultater:
I løpet av 33 måneder ble 3344 pasienter operert ved DKS. Fem pasienter hadde AR, frekvens 1/670. Alle reaksjonene ble bedømt svært alvorlig med involvering av 2 organsystem og ble derfor utredet videre ved allergisk poliklinikk. Pasient nr. 1 hadde forhøyet s-Tryptase og nr. 4 høy s-total IgE 1-2 timer etter reaksjonen. Begge hadde positiv prikktest på patentblå. Pasient 2,3 og 5 hadde negative allergitester.
Tabell:
Kliniske data for 5 pasienter med anafylaksi under generell anestesi
I løpet av 33 måneder ble 3344 pasienter operert ved DKS. Fem pasienter hadde AR, frekvens 1/670. Alle reaksjonene ble bedømt svært alvorlig med involvering av 2 organsystem og ble derfor utredet videre ved allergisk poliklinikk. Pasient nr. 1 hadde forhøyet s-Tryptase og nr. 4 høy s-total IgE 1-2 timer etter reaksjonen. Begge hadde positiv prikktest på patentblå. Pasient 2,3 og 5 hadde negative allergitester.
Tabell:
Kliniske data for 5 pasienter med anafylaksi under generell anestesi
| Pas. | Alder/ kjønn |
Type operasjon | Medikament før reaksjon | Syst BT /HR | Kliniske funn | Intervensjon* |
| 1 | 64/f | Mammares. og SNB** | Valdekoksib, Paracetamol po, Remifentnil, Propofol iv Patentblå | Ikke målbart i 10 min. | Rubor thorax | A, AI, V, H, D, Brystkompr. |
| 2 | 43/f | Hemithyrio- dectomy |
Diklofenak, Paracetamol po, Mivacronium, Propofol, Remifentanil iv | 56/95 | Ødem lepper, svelg og hals | A, V, H, D |
| 3 | 31/f | Hemithyrio- dectomy |
Paracetamol po, Mivacronium, Propofol, Remifentanil iv | 55/125 | Ødem ansikt, lepper, øyne, rubor thorax | A, V, H |
| 4 | 68/f | Mammares. og SNB** | Diklofenak, Paracetamol po, Propofol, Remifentanil iv, Patentblå | 68/100 | Urticaria thorax, blålig | A, AI, V, H, D |
| 5 | 63/f | Mastectomy | Paracetamol po, Ketoraloc, Deksametason, Ketobemidon, Remifentanil, Propofol iv | 61/90 | Generell urticaria | A, H, D |
*A=Adrenalin boluser; AI=Adrenalin infusjon>2timer; V=Væsker>2,0 L på 30 min. H=Hydrocortison; D=deksklofeniramin.
**SNB = Sentinentel Node Biopsy
**SNB = Sentinentel Node Biopsy
Diskusjon:
De dagkirurgiske pasientene hadde en høy forekomst av AR. Av 290 pasienter som fikk patentblå reagerte 2 pasienter allergisk (0,7%). Dette er i overensstemmelse med litteraturen som beskriver insidenser fra 0,6 til 2,5 % for patentblå. I motsetning til de allergiske kan en ikke-immunoligisk reaksjon utløses av følgende: 1) Intravenøs administrering av medikament 2) Høy dose 3) Kombinasjoner av medikamenter som er rapportert å kunne gi reaksjoner 4) Hurtig injeksjon 5) Kort tid mellom ulike medikamenter som gis. Ved hurtig injeksjon (<60 sekund) gir mivacurium et signifikant økt histamin nivå i plasma og redusert blodtrykk. Propofol, opiater og NSAIDs er alle rapportert å kunne gi AR av ikke-immunlogisk type. Dagkirurgisk virksomhet preges gjerne av høye preoperativ doser, tette og hurtige administreringer av medikamenter, intravenøse anestesier og multimodale medikament regimer. Det kan derfor tenkes at risikoen for en ikke-immunlogisk reaksjon ved en dagkirurgisk seksjon er økt.
De dagkirurgiske pasientene hadde en høy forekomst av AR. Av 290 pasienter som fikk patentblå reagerte 2 pasienter allergisk (0,7%). Dette er i overensstemmelse med litteraturen som beskriver insidenser fra 0,6 til 2,5 % for patentblå. I motsetning til de allergiske kan en ikke-immunoligisk reaksjon utløses av følgende: 1) Intravenøs administrering av medikament 2) Høy dose 3) Kombinasjoner av medikamenter som er rapportert å kunne gi reaksjoner 4) Hurtig injeksjon 5) Kort tid mellom ulike medikamenter som gis. Ved hurtig injeksjon (<60 sekund) gir mivacurium et signifikant økt histamin nivå i plasma og redusert blodtrykk. Propofol, opiater og NSAIDs er alle rapportert å kunne gi AR av ikke-immunlogisk type. Dagkirurgisk virksomhet preges gjerne av høye preoperativ doser, tette og hurtige administreringer av medikamenter, intravenøse anestesier og multimodale medikament regimer. Det kan derfor tenkes at risikoen for en ikke-immunlogisk reaksjon ved en dagkirurgisk seksjon er økt.
Konklusjon:
Høy frekvens av AR ble registrert ved en dagkirurgisk seksjon, som delvis kunne forklares av hyppig bruk av patentblå. Type, kombinasjoner av medikament, dose, administreringsveier og antall medikamenter kan samlet sett kanskje forklare høy frekvens av ikke-immunologisk reaksjoner hos dagkirurgiske pasienter.
Høy frekvens av AR ble registrert ved en dagkirurgisk seksjon, som delvis kunne forklares av hyppig bruk av patentblå. Type, kombinasjoner av medikament, dose, administreringsveier og antall medikamenter kan samlet sett kanskje forklare høy frekvens av ikke-immunologisk reaksjoner hos dagkirurgiske pasienter.
Referanser:
1) Harboe T, Guttormsen AB, Irgens A et al. Anaphylaxis during anesthesia in Norway: a 6-year single-center follow-up study. Anesthesiology. 2005 May;102(5):897-903.
