![]() |
Av Harald A. Murstad, Anestesisykepleier |
Det ble utført AHLR (avansert hjerte-lungeredning) på pasienten, og da anestesisykepleieren ga hjertekompresjoner ga ICD’en ham et elektrostøt. Hvordan er dette mulig å unngå? Kan ubehaget ved ICD-støtet reduseres? Er det fare for livet til personalet som gir behandlingen?
Om ICD
De siste årene har stadig flere pasienter fått operert inn ICD’er. Det ble i 2003 implantert 210 nye ICD’er, og trenden er stigende [1].

ICD er et lite elektrisk apparat som på egenhånd kan behandle alvorlige hjertearytmier og hjertestans. Det er en liten boks på størrelse med en fyrstikkeske som opereres inn under huden, vanligvis rett under venstre kragebein, og to ledninger føres via blodårer inn i hjertet. Det er inne i hjertets ventrikler ICD’en defibrilerer, og. avgir elektriske støt for å stoppe en alvorlig hjerterytmeforstyrrelse. Siden elektrodene er plassert inne i hjertet, kan strømstyrken som benyttes for å konvertere hjerterytmen, reduseres betraktelig sammenlignet med tradisjonell ekstern defibrilering ( henholdsvis 20J og 30J) [2]. ICD’en leverer støtet selvstendig uten å varsle, og det er derfor ikke mulig å vite når støtet kommer.
Det er ikke utarbeidet noen spesielle sikkerhetsregler for ICD, verken for pasienten selv eller for helsepersonell som er i kontakt med pasienten.
Vanligvis vil ikke et ICD-støt kunne føles av personer som er i fysisk kontakt med pasienten, og i verste fall ikke som annet enn en kortvarig kribling i huden. Strømlekkasjen fra et ICD-støt vil variere med hvor mye motstand det er i huden, som igjen beror på hudtykkelse, kontaktflate, kontakttrykk mv. Det antas i undersøkelser som er foretatt, at ICD-støt ikke kan utløse farlige ventrikulære arytmier, og at faren for enkeltstående ventrikulære arytmier er minimal, men ikke null [3]. Under spesielle omstendigheter vil imidlertid ICD-støt kunne gi svært ubehagelige elektrostøt til de som er i kontakt med pasienten, som for eksempel helsepersonell.
Elektrostøt ved hjertekompresjoner
Som nevnt innledningsvis, opplevde en anestesisykepleier å få elektrostøt da han ga hjertekompresjoner til en pasient med ICD. Gjenopplivingsforsøket hadde vart i ca 6 minutter, pasienten var blitt intubert, fått første og andre dose med adrenalin, og var defibrilert eksternt 6 ganger fordelt på to sløyfer. Det var ikke registrert støt fra pasientens ICD, men det ble rapportert at pasienten hadde ICD. Scopet viste asystole og det ble tatt ultralyd av hjerte. For å bedre overledningen av signalene til ultralydapparatet ble det brukt Dane gel, Aqueous transmissiongel for electronical procedures. Etter ultralyd var tatt, fortsatte anestesisykepleieren å gi hjertekompresjoner. Han hadde håndflatene i mye gélé som var igjen på pasientens bryst. Plutselig og helt uten forvarsel avleverte ICD’en et elektrosjokk, trolig utløst ved en riktig indikasjon. Anestesisykepleieren fikk et kraftig strømstøt opp i begge armene, helt opp til skuldrene. Det var svært ubehagelig og hele høyre armen hans føltes nummen i 15 minutter etter støtet.
Støtet anestesisykepleieren fikk, medførte at gjenopplivingsforsøket måtte stanses i ca. 30 sekunder til pasientens ICD ble slått av eksternt. At avbruddet ikke var lengre, var kun fordi nødvendig utstyr var til stede da dette skjedde.
Hva kan gjøres for å unngå slike situasjoner?
ICD er en bra og effektiv måte å redde liv på, og antallet pasienter som får ICD implantert er økende. Som ovennevnte tilfelle viser, kan ICD-støt imidlertid gi bl.a. helsepersonell ubehagelige opplevelser. Må vi derfor endre rutiner ved gjenoppliving av pasienter med IDC, eller er dette en risiko et stansteam må akseptere? Basert på ovennevnte erfaring, kan følgende enkle tiltak eliminere risikoen for elektrostøt for involvert helsepersonell:
1.Deaktivere pasientens ICD før gjenopplivingsforsøk starter og bruke en ekstern defibrillator. Det er da ikke nødvendig at IDC’en er aktiv.
2.Hvis det i den gitte situasjonen ikke lar seg gjøre å deaktivere pasientens ICD, bør helsepersonell som gir hjertekompresjoner bruke gummihansker. Det reduserer overledningen av strøm og vil redusere risikoen for elektrostøt.
Det er viktig å erkjenne at elektrostøt fra pasientens ICD i visse situasjoner kan medføre ubehag for dem som er i kontakt med vedkommende. Skal risikoen for at bl.a. helsepersonell utsettes for slikt ubehag reduseres, krever det at alt involvert helsepersonell samarbeider i disse situasjonene. Siden dette er i situasjoner hvor tidspresset er stort, bør rutinene ved gjenoppliving av pasienter med ICD endres slik at ovennevnte tiltak er innarbeidet.
Se også
anestesi.no sitert i Dagens medisin 22.des05
Referanser
1.National pacemakerstatistikk 2003
Pdf format. Fra Norsk Cardiologisk Selskap (www.hjerte.no). http://www.hjerte.no/filestore/PMstatistikk.pdf
2. Niwano et al., Journal of Pacing and Clinical Electrophysiology, 25 (8) 2002
3. Body Surface Potentials During Discharge of the Implantable Cardioverter Defibrillator,
Werner Peters, M.D., Peter Kowallik, M.D., Manfred Reisberg, E.E., and Malte Meesmann, M.D. Fra Medizinische Klinik der Universität Würzburg, Würzburg, Germany